Brenn huset ned


  Frode Gryttens (1960-) kritikerroste 'Brenn huset ned' ble først publisert av ISBN forlag i 2013 på nynorsk. Boken omhandler det verdenskjente bandet "The Clash" i dets storhetsperiode året 198. Vi følger bandets fire medlemmer Joe Strummer, Mick Jones, Paul Simons og Topper Headon i deres hverdag og får et innblikk i hvordan livet som rockestjerne var bak rampelyset. Den 190 sider lange boken er delt inn i 5 deler, hver del dedikert til hver enkelt av medlemmene der vi kommer tett innpå både medlemmene i The Clash og de rundt dem.

  "Brenn huset ned" er skrevet rett frem med få avsnitt og mange tankereferater, selv om de fleste er indirekte. Tre av kapitlene er skrevet i tredjeperson, mens det dedikert til Mick er skrevet i andre person, da gitaristen refereres til som "du". Til tross for bokens få person - og miljøbeskrivelser, kommer man tett innpå karakterene og blir godt kjent med de fire bandmedlemmene.
  Forfatteren av boken har valgt å fokusere på å få fram bandmedlemmenes karakteristiake trekk framfor å bruke handling til å drive boken gå framover. Med andre ord skjer det svert lite, men gjennom å la leseren følge dem tett innpå det mest private, som i deres tilfelle vil være hverdagen, får man et personlig forhold til hver og én av karakterene, og også en mulighet til å kjenne seg igjen i deres situasjon. Hva de gjør, tenker, hvordan de takler liver som rockestjerne og alt som følger med, og folkene rundt dem; venner, kjærste, familie, kolleger og presse - alt satt sammen til noe så hverdagslig du vil kunne kjenne deg selv igjen i det meste.
  Du trenger ikke ha kunskap om bandet The Clash før du leser boken. "Brenn huset ned" gir en avslappende følelse da du følger disse fire, tross alt, ganske alminnelige menneskene gjennom en turbulent karriere i tiden da bandet var på topp. Personlig likte jeg den godt. den er lettlest, underholdende og godt skrevet.
  Når vi kommer til selve omslaget av boken, er det ikke et design jeg selv ville valgt da det etter min mening ser mer ut som en barnebok. Den første gangen så boken gikk jeg rett forbi fordi den på ingen måte representerer innholdet. Et mislykket forsøk på å skape et "punk-rock" utseende.

"Brenn huset ned" er en bok jeg vil anbefale til alle fra 15 og oppover, og kanskje spesielt til generasjonen som vokste opp på 80-tallet og selv var fan eller del av punk-rock samfunnet.

Hva?

  "Jeg liker ikke folk.
   Jeg liker ikke det de gjør. Jeg liker ikke det de er. Jeg liker ikke det de sier."

Jeg har nå lest ut Doppler (for andre gang) og tenkte jeg skulle dele hvem jeg tror denne boken passer for og hva som er meningen bak den.
  Om du leter etter en bok med et klart og tydelig poeng, er ikke dette boken for deg. Liker du spenningstopper, action og klare, betydningsfulle dialoger, er heller ikke dette boken for deg. Og jeg vil egentlig ikke tro dette er en bok de fleste under 17 kunne hatt spesiell glede av heller.
  Erlend Loes skrivemåte er, som jeg har nevnt tidligere, ganske så spesiell. Doppler er en sarkastisk, humoristisk samfunnssatire som handler om alt og ingenting. Den største grunnen til at jeg fascinerer så mye over boken som jeg gjør, er at jeg kjenner meg igjen i karakteren.
  Boken Doppler fikk jeg av min far. Han hadde fått den i gave, men klarte ikke å komme seg midt i  før han la den fra seg "tullet".
  Så hvordan kan en 16 år gammel jente kjenne seg mer igjen i en 40 år gammel familiefar til to som liker å gå turer, enn nettop en 40 år gammel familiefar til to som liker å gå turer?
  Forfatteren setter spørsmål ved den stereotypiske nordmanns tanker og meninger, ved å forkle dem som enkle handlinger og dialoger du gjennom hovedpersonen vil oppleve. Så det er altså opp til deg om du vil ta boken direkte eller analysere den underveis mens en leser.
  Hvis du velger førstnevnte vil leseropplevelsen bli minimal. Med mindre du liker en kronologisk, rett-fram, småkynisk og sarkastisk handling uten så mye som et hint av en spenningstopp.
  Velger du å analysere, filosofere og tenke over hva du leser underveis, vil du mest sannsynlig ha glede av den.

 "Bjørn eller ulv finnes det jo ikke her oppe. De har myndighetene internert østpå for lettere å la urbefolkningen utrydde dem i skjul."

 Grunnen til at jeg har større glede av Doppler, og klarer å kjenne meg mer igjen i hovedpersonen, Andreas, enn det min far gjør, er fordi forfatteren ikke har lagt vekt på det fysiske. Det er derfor handlingen er så rett fram og "kjedelig" - Det spiller noen rolle! Jeg kjenner igjen måten han tenker på, jeg kjenner igjen bruken av sarkasme og ironi, og jeg kjenner igjen både politiske og moralske meninger.
Du leser ikke Andreas Dopplers livshistorie, du leser Andreas Dopplers kritiske tanker og meninger om samfunnet vårt, menneskene i det og den vil til og med kanskje hjelpe deg til å se ditt eget liv på en ny måte. Ikke på en slik måte en mann fra et fremmed land ville sett det på, men en måte du selv kanskje allerede har sett? Går du for eksempel med eller mot "strømmen" og hvorfor? Hva er grunnlaget for det du mener? Og hvor påvirket blir vi egentlig av å konstant måtte følge normer og unngå tabuer i samfunnet?
 
  Det er i allefall en bok jeg mener det er verd å gi et forsøk.





 

Loe's Doppler

Det du nå kommer til å lese, er mine tanker og meninger om og rundt en boken Doppler.

  Doppler er skrevet av den norske, kritikerroste forfatteren Erlend Loe og ble første gang utgitt i 2004 av Cappelen Forlag. Forfatteren er kjent fra blant annet bøkene i "Kurt blir grusom" "Naiv-Super" og "L".

  Hvis du bestemmer deg for å lese en av Erlend Loes bøker, bør du være forberedt på en sær og absurd skrivemåte som Loe alene er kjent for å mestre. Dette er en  blanding av samfunnskritikk, sarkasme, personlige mesninger, sarkasme, humor og enda mer sarkasm der forfatteren drar ut enkle, uviktige hendelser og tanker som vi alle opplever i hverdagen, setter ord på dem, og lager en historie. Innholdet i boken kan virke helt  absurd,  meningsløst og uvirkelig, men tross dette, klarer vi like vel å kjenne oss igjen.

 ' Før vi går vidre med analysen, her har du noe å basere analysen på:

Hva handler Doppler om?

   "Min far er død.
    Og i går tok jeg en elg av dage.
    Hva kan jeg si?
    Det var enten den eller meg"
 
Slik starter fortellingen omen familiefar kalt Andreas Doppler, som en dag bestemmer seg for å flytte fra sivilisasjonen, inkludert sin gravide kone og to barn. Fra et telt oppe i en av Oslos skoger får vi se verden fra et nytt perspektiv - fra Andreas Dopplers perspektiv. Her starter han og hans elgkalv et nytt liv sammen der de tar opp kampen mot flinkheten, og går inn for å finne svaret på de store spørsmålene om liv og død. Man møter velkjente stereotyper fra folk i hverdagen, og kan lære å se en allerede kjente personlighet i et nytt lys.

  Jeg har lest boken en gang før, men det ser ikke ut som om det har noe å si. Leseropplevelsen er fortsatt like god, om ikke bedre, enn den første gangen, nå som jeg er mer vant med hans spesielle skrivestil og ikke forventer spenningstopper som aldri kommer. For sannheten er at det kommer ingen spenningstopper.

  Boken er rett fram, dag etter dag, tanke etter tanke, ramset opp og gjerne gjennfortalt. Forfatteren som gang etter gang kunne ha skapt dramatiske, romantiske, spennende, til og med skumle elementer i historien, velger å legge dette til side til fordel for, igjen, hverdagslige tanker og dype meninger man ikke alltid skjønner seg på. Men, av en eller annen grunn, klarer jeg ikke å legge den fra meg. Hvorfor? Jeg vet ikke. Jeg senser ikke den virkelige verdenen utenfor bokens permer mens jeg blar meg gjennom sidene. Det er på en måte en annerledes "feelgood".



  -Tuva