Loe's Doppler

Det du nå kommer til å lese, er mine tanker og meninger om og rundt en boken Doppler.

  Doppler er skrevet av den norske, kritikerroste forfatteren Erlend Loe og ble første gang utgitt i 2004 av Cappelen Forlag. Forfatteren er kjent fra blant annet bøkene i "Kurt blir grusom" "Naiv-Super" og "L".

  Hvis du bestemmer deg for å lese en av Erlend Loes bøker, bør du være forberedt på en sær og absurd skrivemåte som Loe alene er kjent for å mestre. Dette er en  blanding av samfunnskritikk, sarkasme, personlige mesninger, sarkasme, humor og enda mer sarkasm der forfatteren drar ut enkle, uviktige hendelser og tanker som vi alle opplever i hverdagen, setter ord på dem, og lager en historie. Innholdet i boken kan virke helt  absurd,  meningsløst og uvirkelig, men tross dette, klarer vi like vel å kjenne oss igjen.

 ' Før vi går vidre med analysen, her har du noe å basere analysen på:

Hva handler Doppler om?

   "Min far er død.
    Og i går tok jeg en elg av dage.
    Hva kan jeg si?
    Det var enten den eller meg"
 
Slik starter fortellingen omen familiefar kalt Andreas Doppler, som en dag bestemmer seg for å flytte fra sivilisasjonen, inkludert sin gravide kone og to barn. Fra et telt oppe i en av Oslos skoger får vi se verden fra et nytt perspektiv - fra Andreas Dopplers perspektiv. Her starter han og hans elgkalv et nytt liv sammen der de tar opp kampen mot flinkheten, og går inn for å finne svaret på de store spørsmålene om liv og død. Man møter velkjente stereotyper fra folk i hverdagen, og kan lære å se en allerede kjente personlighet i et nytt lys.

  Jeg har lest boken en gang før, men det ser ikke ut som om det har noe å si. Leseropplevelsen er fortsatt like god, om ikke bedre, enn den første gangen, nå som jeg er mer vant med hans spesielle skrivestil og ikke forventer spenningstopper som aldri kommer. For sannheten er at det kommer ingen spenningstopper.

  Boken er rett fram, dag etter dag, tanke etter tanke, ramset opp og gjerne gjennfortalt. Forfatteren som gang etter gang kunne ha skapt dramatiske, romantiske, spennende, til og med skumle elementer i historien, velger å legge dette til side til fordel for, igjen, hverdagslige tanker og dype meninger man ikke alltid skjønner seg på. Men, av en eller annen grunn, klarer jeg ikke å legge den fra meg. Hvorfor? Jeg vet ikke. Jeg senser ikke den virkelige verdenen utenfor bokens permer mens jeg blar meg gjennom sidene. Det er på en måte en annerledes "feelgood".



  -Tuva